Noen sidensvanser sitter i toppen av et tre og nyter den lave novembersola - sannsynligvis gode og mette på rognebær. Med de store mengdene rognebær vi har i år er det et godt år for disse fuglene - som har rognebær som favorittføde. Vil du lære mer om sidensvansen: klikk på "les mer"- lenken.
Om sommeren ser vi sjelden eller aldri denne gjengen. Sidensvansen hekker bare noen steder i nord i Norge; størst sjanse er det for å finne den i Pasvikdalen. Den hekker også i Nord-Sverige og Finland, og ikke minst i Russland. I hekketiden er de vanskelige å oppdage. Da oppholder de seg som regel høyt oppe i tretoppene - innimellom kaster de seg ut etter flygende insekter omtrent som fluesnapperen gjør.
Om høsten og vinteren samler fuglene seg i flokker, noen ganger flere tusen, og drar rundt på jakt etter frukt og bær. Sidensvansen er spesielt glad i rognebær, flokken kan renske et tre på noen minutter.
Fuglene har en karakteristisk stemme, i fugleboka beskrevet som ringlende sølvklokker. Du finner et lite lydklipp HER.
Vintertrekket styres av tilgang på mat, og av størrelse på bestanden. Er det liten bestand og mye rognebær overvintrer sidensvansen i nærheten av hekkeområdene. De årene hvor bestanden er stor beveger fuglene seg sørover til Sør-Norge og Danmark, noen ganger trekker de helt til Middelhavet på jakt etter mat.
Mer om sidensvans HER
Åsbjørg
kilde: Fonstad, Gensbøl og Günter: Aschehougs fuglebok, Aschehoug 2008
