Denne lille karen satt på en stein i fossen mellom Øvre og Nedre Skinnstakk for noen dager siden. Den satt stille og lot seg villig fotografere mens u.t. listet seg nærmere og nærmere.
Fossekallen ble kåret til Norges nasjonalfugl i 1963. Den er utbredt i hele landet, men mest vanlig i fjellet og på Vestlandet. Fossekallen overvintrer spredt på egnede steder over det meste av landet, men en del fugler trekker bort i vinterhalvåret.
Fossekallen tilhører spurvefamilien, men i motsetning til andre spurvefugler henter den næringen sin under vann. Selv midtvinters dykker den lille tøffingen etter småkryp ned i iskaldt vann. Fossekallen lever av vanninsekter og larver, snegler, krepsdyr og en og annen småfisk. For at den ikke skal bli våt når den dykker etter mat har fossekallen utviklet en svært tett fjærdrakt og en stor fettkjertel på overgumpen. Fettet brukes til å impregnere fjærdrakten med.
De fleste fugler har hule, luftfylte knokler som minsker vekten og gjør det lettere å fly. Fossekallen derimot har massive knokler som gjør kroppen tyngre slik at det blir lettere å dykke.
Fossekallen lager et kuleformet reir av mose og strå, godt skjult i ei bergsprekk e.l., oftest like i nærheten av en foss, og legger 4-6 egg tidlig på våren.
NRK har laget en prisbelønt dokumentar om fuglen, mer om det på NRKs sider.
Åsbjørg
Kilder: Hogstad (red.): Norges Dyr - Fuglene, Cappelen 1991
Fonstad, Gensbøl og Günter: Aschehougs Fuglebok, Aschehoug 2008
