Blåbærlyngen har store mengder blomster i år, men for at det skal bli bær av det må blomstene bestøves.
Plukker du en blåbærblomst og smaker på den, kjenner du en god søtsmak. De rosa, krukkeformede blomstene inneholder søt nektar som gjør dem ettertraktet av insekter. Selv om det har vært kjølig vær i det siste, er det endel humler som surrer rundt i skogen mellom blåbærlyngen. Humlene er de viktigste insektene når det gjelder bestøvning av blåbæra - så vi får bare håpe at været er godt nok til at humlene rekker å bestøve rikelig med blomster!
Blåbær (Vaccinium myrtillus) tilhører lyngfamilien og er en av Norges vanligste planter, og vårt vanligste bærslag. Den finnes over hele landet, og vokser opp til 1700 moh i Jotunheimen. Blåbær er en flerårig plante som kan bli opptil 20 år gammel, en sjelden gang så mye som 30 år.
Vaccinum er et latinsk plantenavn som kommer av vitis=vin og idaea=fra fjellet. Myrtillus kommer fra myrt.
Egentlig er ikke blåbærene blå som vi skulle tro, men nesten svarte. At de ser blå ut skylles et tynt vokovertrekk som bærene har for å beskytte mot vanntap. Noen ganger mangler dette vokslaget, og bærene er da glinsende svarte. De svarte bærene har vært gjenstand for mye overtro, folk trodde bærene var slikket på av dyr eller troll. Forskjellige kallenavn som bjønnslikkabær, ormbær, trollkjerringbær eller svenske rävslikkabär og kopissblåbären vitner om dette.
Blåbæra har opp gjennom tidene blitt brukt mot en rekke sykdommer og lidelser, og er fortsatt i bruk som kosttilskudd. Blant annet virker den regulerende på magen, og den skal være bra for øynene: bedre nattsynet og bremse utviklinga av grå stær. Blåbær skal også være gunstig for diabetikere da den sies å skulle redusere blodsukkeret og forebygge øyelidelser som kan følge med diabetes. Masse antioksidanter og vitaminer inneholder blåbæra også! Mer lesning om blåbær som medisinplante finner du på sidene til urtekildens planteleksikon.
Kilde: Ulltveit: Ville bær, N.W.Damm og søn A.S. 1995
ÅL
