"Endelig skulle det passe slik at deler av familien Tovås skulle få muligheter til å komme seg opp på Norges og Nord-Europas høyeste fjell, Galdhøpiggen!" Les videre nedenfor - klikk på "Les mer"
Problemet med denne toppbestigningen var avstanden. Siden Galdhøpiggen ligger i Jotunheimen i Oppland fylke er det relativt stor avstand til Liland i Nordland fylke. Men i forbindelse med en godt planlagt sommerferie lot det seg endelig realisere.
De mest vanlige rutene til toppen er fra Juvasshytta eller Spiterstulen, sistnevnte går over relativt trygt ”farvann”. Går du fra Juvasshytta slik vi gjorde må man passere Styggebreen (lokalt dialekt for farlig) noe som gjør det tryggest å gå i taulag.
Selv om jotunheimplatået ligger på ca 2000 m.o.h. er det et stykke bortover og litt oppover, før man når toppen av Galdhøpiggen med sine luftige 2469 m.o.h.
Vi var på toppen av Galdhøpiggen klokken 12.00 den 10. juli 2010. I et praktfullt vær. Vi fikk senere vite at slike forhold er litt utenfor normalen av hva man kan forvente av godvær på Galdhøpiggen.
Med den erfaringen å ha vært på toppen av Norges tak, kan vi trygt si at dette er noe alle kan gjøre. Vi ble nesten litt overrasket over at det ikke var vanskeligere. Det er nesten som om vi savner fjellene hjemme i Evenes. Det å ha vært på toppen av Galdhøpiggen blir til slutt et mål i seg selv og der har vi nå vært.
Det er imidlertid ingen grunn til ikke å dra på tur til en spotted place som Galdhøpiggen. Man må bare venne seg til at kjente fjell vil tiltrekke seg mange turgåere, slik er det bare. Det å ha fjellet for seg selv er ingen selvfølge. Det er lett å glemme hvilke fantastisk forhold for friluftsliv vi har rett utenfor stuedøra. Det er min mening at for de alle fleste friluftsinteresserte i Evenes turlag vil det holde lenge med ett 17. mai-tog i året.
Tekst og bilder: Stig Tovås, Liland
