Mye rognebær spår mye snø?

Skrevet av Åsbjørg Leiros . Publisert i Natur

rognebaer Det er store mengder rognebær i skogen i år. Et gammelt værtegn sier at mye rognebær om høsten gir en snørik vinter. Hvis det stemmer kan det tyde på at vi får enorme snømengder i vinter.

 


Andre sier "rogna bær ikkje tungt to ganga" - skal vi følge den spådommen går vi en snøfatting vinter i møte. Uansett hvilken av spådommene som slår til, er de tette, røde klasene av bær et flott syn i den høstkledte skogen.

Rogna gir mye mat til trost og andre fugler. Men den er også avhengig av fuglene for å få spredt frøene sine. Rogna er i slekt med epletreet, og har ca. 10 frø inni hvert "bæreple". Frøene kan ikke spire inni ei bær som faller på bakken, de må ut av bærene. Når bæra passerer gjennom fordøyelsen til fuglen, kommer frøene effektivt ut av bærene, og i tillegg svekkes den beskyttende frøkappa slik at det blir lettere for frøet å spire. Les mer på NRK sine natursider.

Rognebærene inneholder bl.a. A-vitamin og C-vitamin, og kan også brukes av oss mennesker. Rognebærgelé passer godt til vilt, men bærene bør få ei frostnatt eller en tur i fryseren før de kokes. Når bærene fryser, omdannes stoffene som gjør bærene bitre til sukker, og smaken blir mye bedre. Her finner du oppskrift på rognebærgelé, og på rognebærsaft. For de som er flinke med vinlegging er kanskje rognebærvin verdt et forsøk?

Rognetreet ble fra gammelt av betraktet som et hellig og beskyttende tre som kunne verne folk og hus mot hekser, storm og lynnedslag. Det hadde også stor plass i trolldomsmedisin og folkemedisin, bl.a. mot nyreplager og på betente sår. Les mer om dette på urtekildens planteleksikon.

Et lite PS til slutt: I fjor var det så godt som ingen rognebær, og heller ikke noe snø før langt uti februar - så hvem vet, kanskje det er noe i de gamle værtegnene?

Åsbjørg

Utskrift