Endelig litt sol mellom snøbygene

Etter utallige kalde morgener og dager med nysnø utenfor husdørene gjorde det godt med solskinn i dag. Det synes tydeligvis også hestehoven - som trosser tele og snø der den åpner seg mot sola.

Hestehov (Tussilago farfara) er vel en av de mest kjente blomstene vi har i vår flora, og en av de første blomstene barn lærer navnet på - den er populær å plukke med seg hjem for både små og store. Litt mindre kjent er det kanskje at bladene kommer først etter at blomstringa er over. De kan bli opptil 30 cm i diameter og skygger fort for all annen vegetasjon på bakken - hestehoven kan dermed bli et plagsomt ugress.

Det som ser ut som èn gul blomst er i virkeligheten mange små blomster som sitter tett sammen. I midten er de små blomstene stjerneformet (ikke helt utsprunget ennå på bildet) og rundt sitter utallige smale, tungeformede blomster. Dette er et kjennetegn på blomstene i kurvplantefamilien - som hestehoven tilhører.

Navnet hestehov har den fått på grunn av formen på bladene. Det latinske navnet Tussilago kommer av tussis, som betyr hoste, og agere som betyr drive bort. Så har også hestehoven vært en viktig medisinplante - den har en medisinsk historie som strekker seg langt tilbake i oldtiden. Planten har vært brukt mot bl.a. hoste, astma, bronkitt og kikhoste - fordi den inneholder et slim som beskytter irriterte slimhinner og demper irritasjonshoste. Bladene ble også lagt på svulster og sår, og de ble spist for å hjelpe mot gikt og magesmerter. I nødsår ble hestehoven brukt som både grønnsak og som tobakkserstatning. Soldatene i første verdenskrig brukte mye hestehovblader i pipene sine.

Mer om den medisinske bruken finner du her
Her finner du noen fine bilder av hestehov

ÅL
Kilde: Norges planter, Cappelen 1994