Hvor blir det av våren?

Nok en morgen våknet vi til en verden hvit av nysnø - det kan virke som om våren er satt på vent for tida. Men for den som ser etter er det fortsatt mange vårtegn å finne. Ora, eller oldera som vi sier på dialekt, lar seg ikke stoppe av en sein vår.

Gråor (alnus incana) som den egentlig heter, er en av de aller tidligst blomstrende planter i vår flora. Den er såvidt igang med blomstringa nå - ved berøring drysser det allerede litt gult blomsterstøv fra raklene. Etterhvert kan snøen under buskene bli gul av pollen.

De lange raklene på bildet er hanrakler - nå såvidt igang med blomstringa, mens de små, korte, mørkebrune (over hanraklene til venstre i bildet) er hunrakler. Hunraklene forvedes etterhvert og blir kongleaktige - veldig karakteristisk for oldera. Disse små "konglene" kan bli hengenede både en og flere vintre etter at frøene har føket hver til sitt.

På røttene til oldera sitter det noen korallignende utvekster som er dannet av en spesiell sort sopp. Denne er istand til å ta opp nitrogen fra lufta og spiller derfor en viktig rolle i næringsopptaket til treet. Samarbeidet med soppen gjør at oldera kan la bladene falle mens de enda er grønne - uten å trekke næringsstoffene inn til reservelageret i stammen slik de fleste trærne gjør.

Mer om Gråor:
Treveven
Den virtuelle floraen

ÅL

Kilde: Norges planter, Cappelen 1993